Nautiske jafs og duften av Amsterdam

Vår neste etappe skulle bli den lengste (170 nautiske) og mest krevende vi har lagt ut på som seilere. Det sier kanskje mer om hvor beskyttet vi er, vi som kun seiler i Skagerak til vanlig. Planleggingen i forkant gikk hovedsakelig ut på lese strømmer, vind og vær – og forsøke å se for oss hvordan det neste døgnet ++ kom til å se ut om bord. Videre planla Monica hvordan vi skulle sove og hva vi skulle spise underveis, fant frem underholdning og leker vi ville bruke underveis og vi fylte opp alle tanker, så vi ikke skulle mangle hverken diesel eller vann. Nå høres det nesten ut som vi skal krysse Atlanteren, og slik var det jo ikke – men etappen fra Cuxhaven i Tyskland og til Den Helder i Nederland er en etappe som mange, inkludert oss, har respekt for – det kan bli relativt værhardt og det finnes nærmest ikke en eneste en nødhavn underveis (om ikke man er heldig og kommer i nød ved høyvann).

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Fiskeskute på tokt – på vei ut fra Cuxhaven… de gikk på kryss og tvers – rett så spennende for en seilskute som kom bakfra i fint driv … 😉
OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Dette skipet var vel lastet med alt fra A til Å, sjekk antallet containere 😮

Været var strålende da vi dro ut i 17-tiden, i medstrøm fra tidevannet som var på vei ned og ut av Elbe. Vi fikk fine timer i strålende sol. Vi spiste deilig gryte til middag, og deretter var det leggetid for Sanna i åttedraget.

 

p7010150-19.jpg
Salongen ble gjort om til storseng. Deilig boltreplass på dagtid og ikke minst god å ha på natten. Det er minst bevegelse i båten akkurat her på midten, minst sjanse for å bli sjøsyk med andre ord. Det setter jentene pris på vettu.
img_1920-3.jpg
Sanna sover som en stein i storsengen, selv med en feit flue på panna 😮 Fluen må ha vært uvitende om at den skiftet nasjonalitet ila natten, fra å være tyskerflue til å bli en “flyvende hollender” (for øvrig fy-ord i gammeldagse skuter med overtroiske kapteiner, absolutt ikke i moderne slik som vår, eller hva Martin? ;-))

Etterhvert utover natten ble det mye dønninger. Det var faktisk ikke vinden som lagde mye sjø, det var bølger som kom lengre nord fra, etter uvær i vest-Norge. Selv om vi selvsagt ALLTID sikrer alle løse deler før vi kaster loss, er det sjelden vi krenger så mye at vi ikke klarer å bevege oss rundt og at ting allikevel kommer nærmest flyvende gjennom rommet. Alt som ikke var sikret 100% kom nå i hvert fall ut av hyller og smalt i gulvet, dører sprang vid åpne og smalt hard tilbake på plass og det var skikkelig huskestue. Martin hadde nattskiftet denne gangen og Monica forsøkte å få litt søvn – uten hell – men hvile får man jo uansett. Sanna sov som en stein hele natten og ante ingenting om hvordan natten hadde vært. Heldigvis. På morgenkvisten gikk Martin og la seg en stund, ting roet seg og vi hadde finfin dagseilas..

p7010165-21.jpg
Kaptein i solnedgang 🙂

 

Vi var litt for optimistiske på tiden vi skulle bruke på dette strekket, og vi visste det skulle blåse opp mot slutten, men håpet å rekke å komme i havn før den tok seg opp for mye. Men timene gikk og det ble kveld igjen. I de siste timene mot Den Helder steg vinden opp til 15-16 sekundmeter. Det gikk helt fint så lenge vi hadde vinden i ryggen, for det ga oss bare mer fart. Men da vi skulle snu nesten 180 grader mot den lange innseilingen fikk vi vinden rett i mot, og med strømmen med oss i 4 knop, var det duket for ny læring om at vind mot strøm ikke er ideelt. Høye bratte bølger som dukker opp uten forvarsel. Det smalt og dunket noe helt enormt en stund der, men både mannskap og skute virket å være like hele etterpå 🙂 Kapteinen kunne røpe at han aldri hadde vært ute i så vanskelige forhold før. Helt greit at han ventet med å si det til vi var trygt i havn, synes frua.

Da vi endelig kom frem til Den Helder, ca 30 t senere var vi slitne, men også veldig glade for å ha tilbakelagt en så stor distanse og at det gikk så bra som det gjorde. Vi fikk klapp på skulderen av havnevakten over å ha forsert det som het ”Helvetes dør” på vei inn mot Den Helder, i såpass vanskelige forhold.

IMG_0979-1
Nederlandsk og norsk språk har mye til felles, så vi burde kanskje skjønt tegninga da vi passerte over Helsdeur…

Skal for øvrig nevnes at på vei inn til denne havnen var vi forsvunnet på AIS´en en liten periode (den brikken som sender signaler fra båten vår og viser hvor vi er på kartet), og det hadde jammen de oppvakte tollmyndighetene lagt merke til, og vi ble derfor ”bordet”, på vennlig vis riktignok, rett etter vi hadde fortøyd. Det var visstnok en del fishy business i fiskebåtene i området og de var nysgjerrige på om vi hadde hatt nærkontakt i perioden vi var “borte”. Da de så de trøtte trynene våre og Sannas smilende bustehode, sank skuldrene deres og vi slapp unna med å vise frem pass og diverse båtpapirer.

Den Helder var, i likhet med Cuxhaven, heller ingen nydelig perle av en havn, rett og slett. Følgelig ble vi kun lenge nok til å strekke godt på bena og proviantere litt.

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Ulike snapshots fra marinaen. Bak Sanna og Martin på bildet under ser dere en diger ubåt på land. Martin (selvsagt) var ombord i den.

Benstrekken ga oss en fin titt på marinehavnen (og museet), vi dro på et lite lekeland, og deretter pakket vi snippesken … og satte kursen mot Amsterdam. Åh som vi gledet oss!

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Første møte med kanaler i Den Helder…. fascinerende og nydelig!! 🙂

Turen til Amsterdam på 7-8 timer gikk knirkefritt i strålende sol og etter å ha gått gjennom en diger sluse ved innseilingen til Amsterdam, gikk vi for motor ca 2 t gjennom gigantiske industriområder før vi endelig nådde frem til byen.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Ved innseilingen til Amsterdam passerte vi det nye sommerstedet til Sauron (ref skummel fyr i Ringenes herre, for de som ikke tog´an).

For en gøyal følelse det var å komme sjøveien inn i en storby som Amsterdam. Og det var fullt liv på sjøen, fredag ettermiddag, juli og partybåter i alle farger og fasonger gikk foran og bak oss på kryss og tvers. Lange, lave taxibåter hastet mot nærmeste kanal og forsvant rundt hjørnet med feriestemte hoder og flagrende hår om bord.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Feststemte hollendere da vi seilte inn i Amsterdam by fredag ettermiddag.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Utsiktstårnet A´dam Lookout. Vi tok turen dag 2. På toppen kunne man sitte i en diger huske som vippet utover kanten. Ikke noe for Monica, men Martin mente det var en fet sak og hadde det ikke vært så lang kø (3 personer) og vært så dyrt (5 EURO), så ville han helt klart tatt utfordringen…. ;-)))

Lite flagrende hår om bord i Mamosa (ettersom Martin er rimelig kortklipt og Sanna og Monica stort sett går med ”tutt” ;-)), men skal love vi var partystemte og simpelthen jublet oss inn i Sixhaven havn, midt i byen. Ankerpils og det hele ble det også, samt mye nikking og smiling til alle båtfolkene som satt i båtene sine i havna og drakk vin og pils og kanskje røyket de litt marihuana også, det luktet slik… så vi trakk pusten dypt og håpet det ville dryppe litt Amsterdam feel på oss også…neida, joda.. ;-))

IMG_2061-18
Johoo, gøy med storby!! Gøy med ny havn. Gøy med barn i seng og endelige en “dram”.

Vi hadde to fulle dager i Amsterdam. Sixhaven havn var et perfekt utgangspunkt, kun en kort (gratis) fergetur unna sentrum. Vi begynte å utforske byen ved å skaffe oss utsikt fra byens nye A´dam Lookout Tower (ca 100 m høyt).

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Grei utsikt fra utsiktstårnet i Amsterdam.
p7050390-52.jpg
Sixhaven havn, midt i byen, og supersentralt! Koselig havn omringet av bebodde husbåter. Fine vaskefasiliteter og alt veldig ryddig og på stell. Anbefales alle som kommer sjøveien til Amsterdam. Kan du se Mamosa?

Deretter tok vi bena fatt og ruslet rundt i gatene som var mest omtalt på de ulike online reiseguidene. Samt tips fra den nederlandske familien som leier huset vårt hjemme i Drøbak. Gode anbefalinger derfra; vi var inne i de merkeligste små sjapper, vi dumpet innom en dropsbutikk, og fikk være med å lage drops, spiste små deilige bitterballe og drakk nederlandsk øl på fortausrestaurantvi fant frem til byens store dyrehage og brukte timesvis på å titte på alt fra giraffer til sort panter, pinnedyr og ikke minst de vakreste sommerfugler vi noen sinne har sett… måtte tenke på Gert Nygårdshaug sin bok ”Mengele zoo”…

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Tok oss frem til byens populære Zoo. Dyr affære å komme inn, men nydelig anlegg og mange spennende arter.
img_2147-22.jpg
Artis Zoo hadde et eget drivhus med sommerfugler. Helt utrolig vakre sommerfugler, som fløy med blafrende store vinger rundt ørene på oss.

Vi fikk også lagt inn et par timer på Van Gogh museet, den største utstillingen av sitt slag i verden, naturlig nok siden van Gogh er herfra. Moderne og flott museum – skulle gjerne hatt med et par av bildene hjem…. (men siden bildene hans går for inntil 500 mill kr per stk var det liten sjans for at det noen gang kommer til å skje, så vi tok “fattigmannsversjonen” og kjøpte 2 stk postkort for 1 EURO og hang de opp på rommet til Sanna som inspirasjon ;-)).

Amsterdam er en fantastisk by, så gøyal, fri, rar, spennende og vakker!! Kunne vært her i 2 uker til eller lenger, om ikke det var for at vi må videre sørover (puh, for et jag.. ;-))).

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Amsterdam, takk for meg …. 😀

Før vi dro fikk vi med oss litt kakerlakkmiddel til bruk i Karibien – fra vår nye norske (!) havnekompis Olav Borlaug, fin fyr på 75 år som lå i havna med seilbåten Sol. Han hadde seilet siden 1993, vært på alle hav, åresvis i Stillehavet og hadde enormt mange historier å dele, som vi lærte mye av. Det siste han sa var at vi måtte regne med å få kakkerlakker om bord (vææ), uansett hvor forsiktige vi var, men han hadde litt igjen av det beste botemiddelet. Han trengte det ikke lenger, ettersom han nå var på vei hjem til Sogn, for godt (kanskje?). Utrolig artig med folkene man møter underveis, så mange historier og så mange måter å leve livet på…. fantastisk inspirerende!! Det ALLER siste han rådet oss, var å ikke gå ut på havet den neste etappen, men i stedet ta kanalene videre sørover – og få med oss det vakre livet langs kanalbredden. Det hadde vi opprinnelig ikke tenkt til fordi skuta stikker så dypt og kanalene er så grunne, men vi tok takknemlig imot hans godt brukte kanalbibel; ”Stående Mast rute” og forsikringer om at Mamosa ikke var for dyp, og der og da bestemte vi oss for å teste kanallivet allikevel….

Det skulle vi ikke angre på…. men mer om det ganske snart (helt sant, vi skal forsøke å komme oss a´jour nå. De som følger oss på Instagram (@sailingmamosa) og facebook; MAMOSA vet jo at vi nærmer oss Spania i skrivende stund – følg oss gjerne der dere andre også ;-)))

 

 

 


Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out /  Change )

Google+ photo

You are commenting using your Google+ account. Log Out /  Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out /  Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out /  Change )

Connecting to %s