Nederlandske kanaler og ”nogon stand i mellan Dover och Calais”

Siden vår norske venn Olav hadde anbefalt oss å teste kanallivet, og i tillegg sendt med oss kanalbibelen ”Der Staaende Mast route”, mest kjent blant båtfolk som kanalveiledning for ”pinnebåter” – tok vi en kjapp venstre fra leden ut fra Amsterdam, nedover mot kanalbyen Haarlem. Det var kun en kort etappe, så et par broåpninger og 2-3 timer senere var vi midt i sentrum i en veldig koselig by, med en nydelig gammel mølle helt nede ved kaikanten. Vi fortøyde og ruslet rundt i byen, handlet litt på markedet, spiste is, tok en drink og fikk med oss en live konsert ”på vannet”. En skikkelig koselig by og en skikkelig koselig dag.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Idyll i Haarlem
OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Fendring er egentlig bortkastet, vi står med kjølen i gjørma og kommer rett og slett ikke nærmere brygga.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Fullt trøkk i kanalene.

Dagen etter dro vi videre. Vi hadde jorder og koselige hus og gårder på begge sider av kanalene, og sauer og kuer beitet dovent i sommervarmen – det var så lugnt og fint å bare ferdes rolig gjennom landskapet.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Mamma Mø holder øye med kanalturistene.

Sanna og Monica rigget seg til på dekk, med ”solstoler” og hver sin lydbok på øret. Grei måte å tilbringe noen timer på, det. Da vi hadde hatt en lang nok etappe (inkludert en broåpning vi ventet i 5 timer på), la vi til i en tilfeldig kanalhavn. Ble litt leking på lekeplassen, som gøy nok hadde trampoliner og basseng (!), etterfulgt av en nydelig middag i Mamosa uterestaurant og deretter rett i køya.

IMG_2288-7
Lenge siden trampolinemusklene hadde fått kjørt seg, og vi øvde på en litt rusten “rumpe, kne kineser, tre” ;-D
OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Blikkstille natt i kanalene.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Dagen etter, en søndag (tror vi) begynte bra og sluttet rævva (for å si det rett ut). Vi fortsatte videre nedover kanalene i Nederland, så mange nydelige småsteder, hundrevis av vakre svaner og hegrer. SÅ begynte brohelvetet for alvor, først med at vi bommet på en broåpning pga at tidstabellen vi hadde fått av havnevakten i siste havn ikke var oppdatert – så vi fikk 6 timers venting. Det er jo som kjent LENGE. Så vi bestemte oss for å snu i kanalen og dra litt tilbake igjen til nærmeste by. Monica hadde googlet seg til at det var en sushirestaurant der og siden vi (som normalt spiser sushi et par ganger i uka hjemme) ikke hadde fått dosen med rå fisk siden Norge – ble det hovedfokus. Da vi kom inn i byen ble vi imidlertid ørlite distrahert, av et kjøpesenter med (ehem) godt utvalg av varer den feminine delen av mannskapet synes var artig. Brukte god tid, for vi hadde jo så gooood tid…. Og fikk oss noen par nye sandaler og litt annet høyst unødvendige småtting. Også var det tid for sushi. Restauranten var herlig, nydelig mat og vi koste oss helt glugg…. Leeenge… Ja dere skjønner jo hvilke retning dette går, så for å gjøre en lang og smertefull historie kort (men fortsatt smertefull), 20 minutter før broåpning løp MAMOSA-crewet, med fulle mager, fulle poser, hårtutter på snei og stress-syre helt opp til drøvelen – langs motorveien langs en kanal for å rekke broåpning vi hadde ventet på i 6 timer. Kastet loss på en måte ingen bør – og freste av gårde i 9 knop mot broa (vi har aldri kjørt motoren i så mye som 9 knop før, det skal bare nevnes), som lå rett rundt svingen. Hva så vi rundt svingen – jo en bro som var på vei NED, og ikke OPP. Fandens oldemor… broen som skulle åpne 20:29 hadde åpnet (i følge samtlige klokker om bord i Mamosa) 20:27 – og ville ikke åpne igjen før 2 timer; siste åpning 22:21. Det hjalp ingenting å ringe opp brovakten. Vi fikk skylde oss selv, som ikke hadde vært der når broen gikk opp, men de beklaget allikevel og forklarte at det skyldtes at det var en dobbel bro med jernbane og veldig strenge regler for ekstra åpninger.

 

IMG_2295-8
Møkkabro!

 

Denne gangen fortøyde vi mer eller mindre i brostolpene. Og i halv elleve draget kom vi endelig gjennom. Da hadde vi ventet siden kl 1330. For så å oppdage at vi uansett var ”innesperret”, fordi den neste broen – som ledet inn til målet; byen Gouda var stengt for kvelden OG slusen som vi kunne tatt for å komme videre til neste by var også lukket. Ok. “Stay positive”. Vi fortøyde ved kanalkanten, med et blinkende gatelys rett ved skutesiden – ikke den mest romantiske settingen – men vi sovnet sporen streks, dog med et grimete uttrykk i trøtte fjes.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Nederlandsk og norsk er ganske likt, så det er lett å forstå skiltingen.

Rotterdam

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Idylliske Veerhaven.
OLYMPUS DIGITAL CAMERA
I Nederland er det mye vann, det er bare å tilpasse seg.

Kanalene ledet oss videre til det som er verdens 2. største havneby (Singapore er på 1. plass); Rotterdam og vi la oss i en liten havn på nordsiden av byen. Her lå for det meste faste husbåter (opprinnelig fiskebåter), men de hadde også noen gjesteplasser. Glimrende sted å ligge, rett ved en fantastisk nydelig park og med lite støy fordi det lå på businessiden av byen – med mye fart på dagtid og stille på kvelden.

 

 

Den ettermiddagen testet vi den nye grillen for første gang, og midt oppi steking og tilbehørsfiksing stakk et ungt mørkt hode nysgjerrig inn over ripa og spurte ”Nordmenn??”. Stort smil. Vi ble stående å prate med den unge karen (begynnelsen av 20 årene) fra Oslo, som altså viste seg å være bosatt i en gammel fiskebåt (nå husbåt) i en havn i Rotterdam. Merkelig, syntes vi – men veldig artig å høre historien. Han holdt til på innovasjonssenteret i nærheten, hvor han drev sitt eget it-selskap og han mente han hadde funnet europas kuleste by. Foreldrene hans bodde i Singapor, broren på kostskole og de hadde reist mye hele livet. Faren viste seg faktisk å ha vært ansvarlig for Dyna fyr, i Oslofjorden – og denne karen her hadde vokst opp delvis med og på båt og hadde imponerende båtkunnskap til å være så ung (tenkte Monica i sitt stille sinn, med sine data: 43 år + knapt nok kontroll på styrbord og babord…;-)). Senere på kvelden ble vi invitert over i ”OKKE”, skuta hans og fikk en spennende omvisning.

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Den gamle fiskebåten OKKE i all sin prakt. 60 fot og 35 tonn.
OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Det er ikke fullt før det renner over… Kun lukekarmene som er over vannskorpa.
p7110759-126.jpg
Imponerende skyline, milevis med lastehavner utenfor Rotterdam.

Vårt neste mål på ferden nedover Europas kyst innebar at vi hoppet bukk over Belgia (sukk og dobbelt sukk over sjokoladen og ølet vi gikk glipp av da, men kroppene våre synes nok uansett det var på tide å hoppe mer bukk og spise mindre sjokolade) og i stedet ønsket oss selv velkommen til selveste Frankrike, nærmere bestemt Calais.

Vi tok etappen på ca 26 timer, og ingenting bemerkelsesverdig skjedde underveis – men følelsen av å komme til Frankrike var så herlig. Vi syntes vi hadde kommet veldig langt nå og det kjentes så eksotisk å ligge i en fransk havn, blant franske, spanske, engelske og tyske båter.

img_2402-19.jpg
Calais and HELLO FRANCE!!

I Calais brukte vi et par dager på litt ”historiestudier” – blant annet ved å ta turen til et Minnesmuseum fra 2. verdenskrig. Det var interessant å ta et lite dypdykk inn i Calais sin historie, som den viktige havnebyen den var under krigen. Sanna stilte mer enn 10 000 detaljerte spørsmål fra krigen, alt fra hvorfor heter det Luger, “mener de lugger mamma, eller ljuger???”. “Veldig fine ganger inne i de steinene mamma (tysk bunker (red.)), lekte de gjemsel der?”. Njæææ…. Vi måtte jobbe litt for å gjøre opplevelsen barnevennlig, men hun fikk visst tilstrekkelig med svar og mente det hele hadde vært veldig spennende. Vi også… (og litt slitsomt… puh)

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Rester av tyske bunkere på stranden ved Calais.
IMG_1210-8
Kidsa sover ikke om natten her heller? Ulovlig bunkertagging var populære saker.
IMG_2693-2
High as a kite – strendene i Calais var perfekt for dragelek!

I Calais fikk vi nok en gang tidevannet tett på kroppen… i tillegg til at båten vår steg og sank med tidevannet, var strendene også veldig preget av at vannstanden gikk opp og ned inntil 8 meter 2 ganger om dagen. Båter og bøyer kom opp i dagen og lå rett på sanden og når sant skal sies kjentes det som det kun var et lite vindu for reelt strandliv, slik vi er vant til det. Men fint for dragelek da, så vi dro frem denne og hadde noen høytsvevende timer på stranda allikevel.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Rådhuset i Calais.
IMG_2121-6
Mamosa sett fra bryggekanten på lavvann. Monica prøvesmaker nyinnkjøpt champagne og kunne vel ikke vært mer fornøyd. Kaldt var det også, så det ble anledning til å bruke både medbragt kashmirkåpe og skjerf. Klager ikke da, vet du 😉 (Men forsøkte å unngå å lese fler nyheter om varmerekordene hjemme i Norge… )

 

Men dere, gjett om Monica ble glad da hun kom over champagne i matbutikken til en brøkdel av prisen hjemme i Norge. Det er jo ikke noen stor hemmelighet at mor om bord er glad i bobler, og særlig av det edle slaget (dessverre for stramme reisebudsjett). Så det ble litt ”smugshopping” når resten av mannskapet så en annen vei… (knis..)

 

IMG_2421-5
Smæsk

 

Vi gjorde oss noen refleksjoner rundt det å være norsk gjest i Frankrike, og disse dreide rundt en blanding av ærefrykt og frustrasjon. Ærefrykt fordi franskmennene har så enormt sterk bevissthet rundt egen nasjon, historie, kriger, kultur, eget språk, eget kjøkken …. og du kan fortsette å ramse opp videre. Denne selvtilliten maner til respekt for deres lange og stolte tradisjoner. Frustrasjonene knyttes egentlig til mye av det samme – for vi opplevde (som vi også har opplevd tidligere) at det kan være vanskelig å komme i kontakt med franskmenn. De har liksom nok med seg selv, og de kan ikke et eneste ord av et annet språk enn sitt eget – og er i tillegg stolte av akkurat det. Noe som for oss er helt ubegripelig (og, beklager å måtte si det, utrolig arrogant i dagens samfunn). Selv om man lå med fremmed flagg i havn med hovedsakelig kun franske båter, viste de ingen nysgjerrighet eller ønske om å slå av en prat. Dette blir selvsagt en veldig generell betraktning, og vi opplevde selvsagt unntak (én gang) – men ok, så er det slik. Vi ville nå uansett fortsette innom flere franske havner på vår vei sydover og få med oss mest mulig av det franske og vakre. Og vi gledet oss – med god grunn –  og gjett hva… i neste blogginnlegg får vi faktisk VENNER i havnen, for første gang siden vi forlot Norge. Tataaa! Ha ha….STAY TUNED! 😀


2 thoughts on “Nederlandske kanaler og ”nogon stand i mellan Dover och Calais”

  1. Utrolig moro å følge dere både her og på Instagram. Dere skiver utrolig levende jeg humrer og koser meg på “tur” Hilsen Eva Stärk-johansen mamma’n til Cat

    Liked by 1 person

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out /  Change )

Google+ photo

You are commenting using your Google+ account. Log Out /  Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out /  Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out /  Change )

Connecting to %s