Et knippe franske havner og forberedelser til den store Biscayakryssingen

Bare for å være helt ærlig her, vi er elendige bloggere!! Sannheten er at vi slett ikke er i Frankrike nå, og Biscaya krysset vi for over en måned siden. Vi er faktisk i Portugal vi nå, i skrivende stund er vi på Madeira. Det ville naturligvis vært mye mer relevant å skrive om denne kryssingen, men målet vårt er å ta oss selv igjen, om du skjønner 😉 For å få til det, blir det litt kort prosess med en del av havnene fremover.

PS! OM du ikke allerede følger oss på sosiale medier, kan du se daglige oppdateringer fra turen på facebook (bare søk opp MAMOSA) og på Instagram (der heter vi @sailingmamosa).

Den engelske kanal – slett ikke så farlig

Det å seile i den engelske kanal er noe vi hadde gruet oss litt til, og det ”smale” punktet mellom Dover og Calais, er kjent for å være rene E18, bare med lastebåter i stedet for lastebiler. Derfor var det både overraskende og en lettelse å oppdage at her hadde vi ingenting å frykte. Ja, det var mye trafikk, men vi hadde ingen problemer med å holde avstand til andre fartøy og vi opplevde aldri noen farlige situasjoner. Og heldige som vi var i tillegg, så var vinden på vår side, vi slapp å krysse og nedover kanalen – det var hovedsakelig nordavind, som vennlig skjøv MAMOSA sydover. Riktignok med litt hjelp av de strie strømmene (hurra for en fart det ga..).

IMG_3229
“Harde tak” i den engelske kanal. Soling på dekk, var ikke akkurat det vi hadde sett for oss i dette området.. 😉

Fra Calais dro vi en rask sving innom havna Bolougne sur Mer – og traff mer eller mindre uvitende på en feststemt havn på selveste den franske Nasjonaldagen. Vi hadde en veldig artig kveld med franskmenn på brygga. Grilling, vin, lek for barna og til slutt raketter kl 11. Skikkelig show!!!

img_2492-12.jpg
Nasjonaldagen i Boulogne Sur Mer ble feiret på brygga, med feststemte franskmenn, som bød på både seg selv, mat og vin. Herlig!! 😀
img_2537-18.jpg
Nasjonaldagen ble avsluttet med et heidundrende fyrverkeri, det varte i en hel time!!

Morningen etter dro vi ut fra havna (det som vi nå kaller gry-) tidlig, i 6-7 tiden. Vårt neste mål var Dieppe,  som skulle være en litt posh by, med vakre rullesteinstrender og knallgode kamskjell.

Og Dieppe was all that, FOR en nydelig by det var – fin havn, vakre bygninger, rullesteinstrender med de vakreste runde flint- og kalkstein (vi har båten full av disse nå). Og det var ikke noe mindre stemning i denne byen, ettersom dagen vi kom, var dagen Frankrike gikk av med seieren i fotball VM. Herregud for et kaos det var…ha ha..  Gøy å få med seg så mye galskap og moro.

img_2552-30.jpg
Ludo går aldri av moten. Når vi trenger litt “fighting” ombord er Ludo en sikker vinner. Tiden da Sanna fikk “vinne” er over – nå er det alle mot alle!! 😮
IMG_2560-36
Fotmassasje, ryggmassasje – you name it – Dieppe stranden kan by på det meste i den kategorien. Du bli ikke liggende lenge stille om gangen, det er helt sikkert – men steinene er til gjengjeld knallfine å titte på og vi endte opp med å ta med oss en betydelig mengde stein til båten, for å tegne på og å leke med. De er fortsatt med i skrivende stund 😉
IMG_2617-56
Dieppe havn, en av de best vi har ligget i, hvor man lå 30 m fra en koselig gågate og stranden var også kun 5 mi unna. Og for noen vakre bygg de har her!!
OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Hvor ble det av vannet? 9 meter forskjell i tidevannsforskjell er helt latterlig å oppleve 😀

Det som er artig å tenke på med mange av de stedene vi besøker nå er at vi nok aldri ville dratt hit, om det ikke var for at vi kom sjøveien. Middelhavssiden er jo så mye mer nærliggende å velge for oss nordmenn. Nettopp derfor koser vi oss litt ekstra med disse små (og for oss uoppdagende) perlene.

I Dieppe ble vi liggende ved siden av en tysk båt, Gepetho, der to gutter drev å lekte med hengekøyer på dekk og smilte vennlig over mot oss. Vi kjente igjen den eldste som en av de som hadde tatt imot oss på brygga da vi la til. Vi kom i prat, først via Sanna, og deretter endte vi voksne opp med vin og skravlings i båten vår til langt på natt. Lite visste vi da at Sasha, Bianca, Marlon (15) og Julius (11) skulle bli våte nærmeste båtvenner i månedene fremover.

Cherbourg og Omnialove

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Delfinbesøk på morgenen ved innseilingen til Cherbourg.
OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Sanna titter på en franskmann.

Etter 5 dager i Dieppe dro vi videre til neste havn; franske Cherbourg, nå i selskap med Gepethogjengen. I Cherbourg tilbragte vi mesteparten av tiden i båten. Morsan dro frem siste års bursdagsgave fra Martin; Omnia, den runde stekeovnen med hull i midten til å ha på gassplaten. Ikke så heit gave akkurat, men han hadde nok tittet i glasskula og sett noe der… noen forlokkende muligheter for ferske kanelsnurrer på tur, uten de store gasskostnader. Monica hadde innsett at bakekunnskapene måtte opp og stå, skulle vi ha rundstykker og brød på langstrekkene. Jadda, livet om bord etter at omnian kom på blusset ble et lite skifte. Fra å være relativt uinteressert i baking ble morsan nå helt vill etter å bake stadig nye godsaker, kaker, kringler, brød, you name it… For ikke å snakke om at omnian også kunne brukes til ting vi normalt brukte komfyren til: pizza, lasagne, omelett … og alt dette med svært lavt gassforbruk. Om det allikevel gikk opp i opp, ettersom gassflasken nå rett og slett ble oftere skrudd på sier historien ingenting om… Vel, rimelig nerdete, tenker nok du der hjemme, med den store fine komfyren din med 4 induksjonsplater (selv husker jeg min bare vagt nå..;-) som går på svært tilgjengelig elstrøm… ;-))

Det vi vet er at mengden gass vi bruker akkurat nå er ikke så viktig, men når vi har store kryssinger, over Atlanteren og selvsagt i Stillehavet så er det svært nyttig å ha jobbet inn gode vaner med å bruke minst mulig gass på mest mulig mat. Gass er flott, men vi vil ha minst mulig av den om bord. Derav den store begeistringen for smulteringkonseptet til Omnia 😀 Løp og kjøp, alle med båt eller campingbil/vogn.

Bianca og Monica bandt nå enda sterke bånd, nemlig via omniabaking (hun hadde også Omnia, gudskjelov ;-)) og det gikk sport i å dele ideer og nye muligheter. Det måtte som regel diskuteres en del rundt detaljene, og da selvfølgelig over et par glass vin.

Gutta snakket mest om værpredisksjoner og om autopiloter som sviktet litt. Og ”søskenflokken” på 3 fisket, reddet kattunger og spiste hjemmebakst til det tøyt ut av ørene.

Det siste vi gjorde i Cherbourg var å handle på det vi nå har blitt kjent med som disse byenes ”Hypermarked”, hakket over supermarked, for å si det mildt. Å HIMMALAIA så sinnsykt mange kvadratmeter med mat…. Sanna sparket rundt på sparkesykkel inne i butikken. Det har blitt en greie – hun freser rundt og forsøker å hjelpe til med å lokalisere varer. Eller, når sant skal sies – mest av alt bare sparkesykler hun rundt til stor fare for andre kunderog kommer innom oss når hun har funnet noe hun har lyst på… ;haha.. Uansett – det er gøy med vareutvalg som dette – skal vedde for det ville fått daglig leder på Kiwi Drøbak til å ta baklengs salto i ren skrekk.

Vi hamstret mat og drikke i Cherbourg, så mye båten kunne bære, for vår neste destinasjon visste vi lite om, men vi håpet å kunne ligge på anker og være selvforsynte i noen dager.

Alderney, en øy utenfor EU …..gisp…

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
På vei til en sjelden “utemiddag” på Alderney og jentene gleder seg veldig 😀

I enden av den engelske kanal ligger det noen øyer; The Channel Islands.  De mest kjente er Gournsey (mest kjent for avgiftsfri (billig) diesel blant båtfolk) og Jersey (husker du den engelske krimserien Bergerac, den ble spilt inn her). Mens de fleste andre av båtene vi fulgte dro til Gournsey, hadde vi bestemt oss for å dra til en tredje øy; Alderney, som lokket med vakre og relativt øde sandstrender. På vei til øya, som lå ca X nm fra Cherbourg gikk det opp for oss at vi skulle til territorie utenfor EU (Alderney er britisk eid og med engelsk som språk, men de er visstnok utenfor EU). Det tikket nemlig inn advarsler på telefonen. Advarsler om prisene på bruk av ringetid og data. Og så, 2 sekunder senere kom beskjed om at all data for det neste døgnet allerede var brukt opp, og det uten at vi hadde rukket å trekke pusten en gang og langt mindre sjekket Insta 😉 Og – OhKååååå, de prisene vi ble tilbudt for bruk av data og ringeminutter gjorde at vi innså at det måtte bli noen telefonfrie dager. Skulle nesten tror vi var i indre Mongolia eller på toppen av Matchi Pitchu, så stive priser var det. Men greit med litt telefonfri da. Positive til det, vi.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Mamosa på bøye utenfor Alderney.

5 min etter vi hadde kommet på plass på en bøye i den utvalgte bukta, fått jolla på sjøen for første gang, pakket strandbagen og putra inn mot land – gikk det to voksne med stive blikk og lette etter nærmeste frie Wifi. Det funker IKKE å være uten nett, når man er over snittet nysgjerrig på vær, vind, nyheter, egen business hjemme, samt hva andre driver med. Vi fant oss noe nett og livet kunne fortsette som før. Det ble straks tatt en avgjørelse på at vår egen wifi-forsterker om bord skulle monteres og aktiveres umiddelbart, slik at vi ikke skulle oppleve slike ”ubehagelige abstinenser” igjen, i hvert fall på denne siden av Atlanteren.

Dagene på Alderney var helt nydelige, vi fikk strandtid så det holdt og vi nøt å ha noen dager utenfor en fast havn. Vi fant de mest fantastiske albueskjell og vi fikk testet dronen så vidt (men ble oppdaget og måtte pakke den tilbake i esken sin fortere enn noen fikk sagt ”det var da pokker til årvåkent militær her da” ;-)). Vi spiste også en helt nydelig middag i byen og hadde herlig stemning i 3 dager til ende.

Skjermbilde 2018-08-17 kl. 11.48.32-262
Du ser jolla vår midt på stranden. Denne plassen kom vi til på morningen og hadde alene hele dagen – luksus 🙂

Skjermbilde 2018-08-17 kl. 11.47.22-259

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Moloen ved Alderney.

Siste stopp, Roscoff

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Travel hverdag i Roscoff. Byen var sjarmerende, men veldig hverdagslig, på en måte…

Vi visste det ikke da, men Roscoff skulle bli vår siste stopp før kryssingen av Biscaya. Krysse Biscaya er liksom en greie for oss seilere. Alle har respekt for den dype, uforutsigbare og til tider værharde bukten som skiller Frankrike og Spania. Man venter på været, før man krysser, slik at sjansen for gode forhold er best mulig. Det er nok av historier om fryktelige opplevelser på vei over Biscaya.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Nattseiler mellom Alderney og Guernsey.

Fra Alderney seilte vi over natt til Roscoff , hvor vi ble gjenforent med Gepethogjengen, som planlagt. Herlig gjensyn og Marlon tok som vanlig imot oss på brygga, med hjelpsomme fortøyninger og stort smil.

IMG_2989-164
Marlon med sin morsomme seilinnretning på jolla. Han lærer å bli en god seiler av å leke med denne, noe som gjør at mutter und vater kan sove mer under nattseilaser. (Vi vurdere nå derfor å kjøpe en slik til Sanna også ;-))

Nå begynte vi sammen å planlegge hvordan vi skulle gjøre kryssingen, og vi ble enige om å gå sammen – såkalt buddyboatsailing – som er en sikkerhet for begge båter. Dagene i Roscoff havn gikk med til forberedelser, litt sying av sprayhood, besøk i botanisk hage, fine turer inn til den nydelige byen, en ekstra fin middag spandert av Monicas mamma (tusen takk!), og plenty sosialt samvær. Gutta i Gepetho har nå adoptert Sanna som sin lillesøster, og selv om hun (den uken) helst ville være lillebror (altså gutt i stedet for jente…. er det vanlig?), så var og ble hun deres lille prinsesse, med tilhørende oppvarting og oppmerksomhet. Sanna blomstret! Hun utviklet et språk, som ikke var til å misforstå, med alt fra plystrekommandoer til nikk, grimaser og ivrige håndbevegelser. Ungen er jo begavet, men tysk prater hun faktisk ikke…enda.. 😉

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Noen har dratt ut proppen i havna ved Roscoff.
IMG_3061-187
Sanna med sine nye “storebrødre”, Marlon og Julius. 
img_3164-196.jpg
Fåkke mer morro enn du lager sjæl.. og denne varte i hvert fall i 4-5 dager ;-))))

Turen over Biscaya ble et eventyr. Livet på sjøen kan jo by på så mangt, men når det byr på delfiner og hval, ja da svinger det skikkelig – og det er DET Biscaye ble for oss. Pluss et par ting til da, men det kommer vi tilbake til i neste innlegg.

Roscoff kommer også alltid til å minne om den forferdelige nyheten om at Vibeke Skofterud var gått bor på dramatisk vis. Det var ikke gått mer enn noen uker siden vi satt hjemme på terrassen i Drøbak, sammen med Vibeke, Marit (Vibekes kjæreste og Monicas ungdomsvenninne) og Gry (Monicas barndomsvenninne) og nøt den varme vårkvelden, med jenteprat og kos. Livet er så fryktelig urettferdig iblant. Vibeke var en stjerne og hun skulle jo bli lykkelig gårdskjerring sammen med Marit, en nydelig gård de skulle flytte til i september. Også går det ikke slik en tenker… FOR et tap dette var! RIP kjære, gode Vibeke!


Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out /  Change )

Google+ photo

You are commenting using your Google+ account. Log Out /  Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out /  Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out /  Change )

Connecting to %s